torsdag 28. juni 2012

Rekogniseringstur til Bodø

Helga 22. til 24 juni reiste vi til Bodø for å ta den endelige beslutningen om å flytt dit.

På veien opp var det kanonvær, med super utsikt fra flyet, og selv om Randi har bodd lenge i Norge ble hun fascinert av vakre snødekte nordnorske fjell i juni.

Hotellet lå ved Bodøs vakre havn, full av fiskebåter som solgte reker, og koselige sitteplasser for forbipasserende.

Litt videre oppe i byen ligger Glasshuset, og over det igjen et torg med uteservering for folk og fe. For eksempel sultne måser.

Ved Bodøsjøen, dit vi skulle for å feire St. Hansaften, ligger Bodin kirke. En vakker middelalderkirke med en altertavle fra Barokken, som vi dessverre ikke fikk sett fordi kirken var stengt.

 St. Hansaftenen var imidlertid åpen i aller høyeste grad. Det var fantastisk sol, masse hyggelige folk, deilig temperatur, nydelig rømmegrøt og selvsagt et digert bål. For en herlig plass!

Neste dag dro vi på sightseeing til Saltstraumen. Det er mer å se der borte enn bare malstrømmer og vi koste oss med søndagstur på ikke helt gjengrodde stier.

 Ikke så lenge før flyet tok oss tilbake til Oslo fant vi Bodøs beste utsiktspunkt oppe ved den mest suspekte turisthytta vi noen gang har sett.

Resultatet av rekogniseringen er utvetydig; området er trygt og helt klart beboelig. Vi flytter opp!


torsdag 21. juni 2012

Farvel Danmark

Hobro heter stedet Randi vokste opp.
Her bodde hennes foreldre, og her har hun sine røtter.
Det er et vakkert sted.




Den lokale attraksjonen Fyrkat er en vikingeborg, bygget av Harald Blåtann ca. år 900.
Av borgen gjenstår kun stolpehull, selve vollmuren og en rekonstruert bygning.



Hogne fikk omvisning på Nord-Jylland og ble betatt av det vakre landskapet.
Han likte til og med vindmøllene.





Bunkermuseet ved Hanstholm viser kystbatteriene som ble bygget av Tyskerne som en del av "Atlantvolden" som inngikk i forsvaret mot vestmaktene.
Dette er 38 cm kanoner. Helt forferdelige innretninger.




 På livets mer muntre side finnes regnskogen i Randers.
Denne består av separate biotoper som viser dyr og planteliv fra forskjellige verdensdeler.
Man spaserer gjennom biotopene og kommer veldig nært dyrene.
Vel verdt et besøk!



 På veg tilbake fra Danmark fikk vi skue nasjonens stolthet; isbryterne Danbjørn, Thorbjørn og Isbjørn. Selv om Danmark har et mildere klima kan fjorder som Limfjorden og Mariagerfjord fryse til, og da er bjørnene gode å ha.


Reisen tilbake til Oslo ble vemodig.
Randi har mistet båndene til Danmark, men røtter rykkes ikke opp så lett.
Vi vil komme tilbake til Hobro og Nord-Jylland.



lørdag 16. juni 2012

Mor og Far

Asger Landsfeldt, 1934-2004
Rita Landsfeldt, 1939-2012

Jeg vil savne dere for alltid!


fredag 1. juni 2012

Pinsetur til Rondane



Pinsehelgen var vi i Rondane. Vi kjørte E6 opp på lørdag morgen. Veien går gjennom mange fine steder, slik som Lillehammer og Ringebu med sin vakre stavkirke.











Vi leide en hytte på Rondane Gjestegård. Dette er et fantastisk sted som vi anbefaler på det varmeste. Randi trodde hun skulle bli nødt til å ha melken ute om natten for å holde den kjølig, og Hogne fryktet i sitt stille sinn at vi måtte bruke utedo - men dengang ei - hyttene på gjestegården er velutrustet og har både kjøleskap og innlagt varmt vann. Betjeningen er hjelpsom og hyggelig, og beliggenheten er fantastisk. Deilig sted!









På søndagen kjørte vi opp i fjellene og gikk tur i våre nye fjellsko. Dere må nesten bare se på bildene; det er helt utrolig der oppe! Vi var heldige med været og hadde stekende sol hele dagen, og kom på et fint tidspunkt, midt i vårbrytningen. Planter spiret for harde livet og sportegn etter dyreliv var over alt. Deriblant en mengde elefanntbæsj. Det er helt sant sier Randi!





















Etter en overveldende dag i fjellheimen var det fint å bare kose seg med kaffekoppen ved Gjestegårdens idylliske, om enn noe flomrammet, elv.












Mandag kjørte vi tilbake til Oslo. Vi tok veien om Ridderspranget og over Valdresflya. Det er også et vakkert område, rett i utkanten av Jotunheimen nasjonalpark. Her var det imidlertid for tidlig for fotturer; sneskavlene var oppe i et par meters høyde og det var bare ski som gjaldt. Et eller annet sted der oppe i snøføyka fant vi en koselig kafe med deilig rømmegrøt.















Det var en fin tur som vi gjerne tar en gang til.