Et koselig besøk fra Oslo

 De siste par dagene har vi hatt besøk av en av Randis tidligere arbeidskolleger, Arnit.

Nanna falt for henne med en gang - og syntes det var stor stas med besøk.

På torsdag tok vi Arnit med på tur rundt Skjerstadfjorden; fra Valnesfjorden via Rognan og Røkland (vi måtte selvsagt innom lysstøperiet) til Saltdal turistsenter for vaffel og kaffe, før vi fortsatte til Misvær.

På Misværfjellet tok vi en en liten stopp for å leke i snøen med Nanna.

Fra Misvær gikk veien videre via Hogndalen til Saltstraumen (med straumen på nesten maks) og hjem igjen, for å spise Bidos og multekrem til dessert. Nam, nam :-)

Etter to dager med dårlig vær kom tiden for å ta farvel, og da dukket selvsagt sola opp igjen også :-)

Takk for koselig besøk, Arnit!

Sammen til Rapen

Den 26. oktober ble Hogne med til Rapen igjen.

Randi har travet opp og ned mange ganger, og Hogne gleder seg til å bli med igjen.

Nysjerrige Nanna må gå i bånd det første stykket, men det hindrer henne lite.

Selv om skogsetappen er bratt til tider, har den også mange fine plasser.

Ved Oksvatnet er det laget til en flott rasteplass med flott utsikt.

Men det er når man kommer helt opp på Rapen at utsikten virkelig åpner seg og man kan se hele fjorden.

Det har blitt høst, og toppene har blitt pyntet i vinterstas.

 

Her er utsikt til huset vårt. Det ligger midt i bildet med rødt tak.

Nok en fin tur.

Litlvatnet

På hverdagene går Randi og Nanna mange fine turer.
Disse turene blir stadig lengre, og på mandag og onsdag denne uka gikk de 4 og 5 timer på fjellet bak Rapen, som er en topp rett ved der vi bor.

Randi trives på fjellet og blir stadig mer erfaren og tryggere, og da blir turene både bedre og lenger.

Det gir en stor frihetsfølelse og ro i sjelen å kunne nyte naturen uten å se så nøye på klokka.

Og det har skjedd mange ting de siste årene, så det er viktig å få litt ro i sjela.

Randi gikk i fem timer, men Nanna løp i fem timer :-)

Det er fullt av gapahuker i områdene rundt Valnesfjorden, og de er gode steder å ta en liten pust i bakken og spise nistematen sin.

Neste gang skal hun utforske området på andre siden av denne broen.

Det bor sikkert skogstroll der.

Men Randi og Nanna er ikke redde :-)

Balvatnet

Den 5. oktober dro vi på ny tur til Balvatnet.

Denne gangen uten blåbærspann :-)

Så vi kom oss litt lenger.

Det ble en 4 timer tur på ca. en mil i området nord for Balvatnet.

 

Et sted inni der fant vi oss en god rasteplass, og kokte kaffe

på den siste resten av gass i beholderen.

Randi er glad for at det er like mye koffein i kald kaffe som i varm kaffe.

Kaffeholiker som hun er :-)

Her har Randi Fuglvatnet bak seg, og bak det igjen ligger Balvatnet.

 Mens vi spiste (og hele tiden ellers også, for den saks skyld) gikk Nanna rundt og snuste og lette etter lemen og mus og rein og sånt som hun kan fange og spise opp.

Hun fant en stor hvit stein, men den spiste hun ikke opp.

Etter et par timers gange skimtet vi Rosnakjosan og Stor Rosnivatnet og da var det på tide å snu og sette nesen hjemover igjen.

 

Nok en fin tur. Hit kommer vi tilbake.

Helgeturer på høstfjellet

Nå er det jammen på tide å oppdatere bloggen vår igjen.

Høsten er her med blåbær og vakre farger.

I slutten av august dro vi på tur til Balvatnet i Sulitjelma. Det er stort, med vakker natur.

Og masse blåbær, skulle det vise seg.

Det var virkelig masse blåbær der oppe og vi plukket flere liter.

Inne i mellom bærene fant vi også denne lille krabaten. 

På grunn av all blåbærplukkingen kom vi ikke så langt som vi hadde tenkt, men vi kom langt nok til å få lukte litt på et vakkert turterreng som vi helt sikkert kommer tilbake til.

 Et par uker senere dro vi på en ny tur til Saltfjellet.

Vår forrige tur dit var så vellykket at vi hadde lyst til et lite gjensyn.

Denne gangen uten overnatting.

Vi gikk tilbake til vår gamle teltplass.

Nanna løp rundt som en galning og storkoste seg.

Og så plutselig gikk vi oss på en flokk med reinsdyr.

Nanna fikk ferten før vi klarte å ta henne inn, og vi ble nok litt engstelige da hun forsvant over åsen med en liten reinflokk foran seg.

Men vår uskikkelige lille røver dukket heldigvis opp igjen etter et par minutter.

Hun hadde nok bare lyst til å hilse og lukte litt på.

Saltfjellet

Etter en liten rekognoseringstur til Saltfjellet helga den 3. august, pakket vi teltet og dro opp neste helg.

Det var vakkert vær og vi satte kursen opp åsen til en fin teltplass ved en liten elv.

Saltfjellet har åpen, vid og storslagen natur.

Etter at vi fikk opp teltet gikk vi tur innover fjellet.

Nanna elsker disse turene. Denne gangen fikk hun prøvd ut jaktinstinktet. Hun skremte opp en rype, og jammen klarte hun ikke å finne den igjen litt senere. Rypa ble ikke skadet og neppe nevneverdig forstyrret, men det var gøy for den lille rakkerungen vår :-)

Vi fant også masse multer, men vi bar tunge sekker og plukket bare i munnen.

Men etterpå angret vi litt, for vi kunne plukket mye :-)

Hverdag i Valnesfjorden

Etter gullbryllupsturen hadde vi noen rolige dager i Valnesfjorden.

Innimellom avslapping og småturer, ble vi rett som det var vekket midt på natten av høye traneskrik.

Nanna trives ute i solsteika en stund, men så må det hviles og nedkjøles.

Den 27. juli gikk vi tur til Kvalhornet, som er en lokal fjelltopp.

Det er ganske bratt opp, men med fine plasser å ta en hvil underveis.

Etter hvert som man kommer litt opp blir utsikten også ganske bra.

Nanna storkoste seg selvsagt. Det gjør den lille humørperla alltid :-)

Kvalhornet har fått sitt navn med rette.

Det er vakker natur der oppe, men sola tok knallhardt - så det var godt å kose seg litt på snøflekkene

.

Vi har også tuslet litt rundt på andre steder, og til og med vært på en bærtur eller to.

Et nytt sted som snart vil bli besøkt mer er Beiarn.