Tur til Kvalhornet

Kristi himmelfartsdag hadde Hogne fri fra jobben og det var strålende sol, så vi bestemte oss for å gå til Kvalhornet (eller så langt vi kom, for det er ennå snø på toppen).

Turen til Kvalhornet er på ca. 5 km, og går fra 60 moh. til 962 meter, og selv om vi ikke kom oss helt opp, så fikk vi med oss litt av den fantastiske utsikta.

  Vi nøt den fine sola, men Nanna var henrykt over å se snø igjen, så hun fikk kjølt seg ned.

Selv om snøen smelter så fort den kan, er det ennå en god del igjen, og til slutt ble vi stoppet av den.

 

Dette er så langt vi kom (bortsett fra Nanna, som ikke skjønte problemet)

 

En hage på vei

Endelig er sommeren her, og vi kan begynne i hagen.

Vi har pyntet litt på uthuset og plantet noen blomster og et rosenbusk.

I tillegg har vi plantet en solbærbusk, peoner og de tre første buskene i hekken. Og vi holder på å fikse garasjetaket, vi (Hogne) har massakrert minst 100.000 maur, vi har fjernet røtter og begynner å få formet de første bedene. Det kommer flere bilder etter hvert.

Vårturer 2

Den 10. mai dro vi på harrytur til Arjeplog, og kom hjem med svensk ost, kaffe og broderibok.

På vegen så vi selvsagt mer rein som Nanna etter beste evne forsøkte å skremme vettet av med ivrig bjeffing og intens knurring fra baksetet.

På returen tok vi en liten rast på Nasjonalparksenteret på Storjord.

 Nanna prøvde forgjeves å fine ut hva de har i uthuset.

Vel hjemme oppdager vi at det spirer hist og her med planter vi plantet i fjor.

Andre ting som kommer opp av jorda er ikke like velkommen.

Vi har mer planting på gang og disse to skal snart få fargerikt hår.

I går var det vår første 17. mai i eget hus. Vi koste oss sammen med svigerforeldrene, og valgte å se på toget fra balkongen slik at Nanna fikk litt trygghet i all hurlumheien..

Dagen etter spiser vi årets første frokost på balkongen før vi begir oss på tur til Rapen.

Rapen er en lokal liten fjelltopp med utsikt over Valnesfjorden.

På vei opp ser vi mange vårtegn - nå spirer det over alt.

Utsikt fra Rapen.

Nanna og Randi skriver oss inn i trimboka på toppen.

Det var en bratt og lang tur og nå skal vi hvile og kose oss resten av dagen :-)

Vårturer

Endelig er våren her, og vi kan komme oss ut på tur igjen

(ski må vente til neste vinter :-)

På en lokal liten tur tok vi et bilde av huset vårt. Det har rødt tak.

På samme tur så vi også to elger.

Vi møtte dem igjen litt senere også, men ble ikke videre kjent.

Det var like greit, syntes Randi.

En dag senere var det tåke og regn og vått og kaldt så da dro vi til

det eneste klyngetunet nord for Hamar: Sjønstå.

Veien dit går over en skummel hengebru med troll under. Minst.

Sulitjelma gruveselskap kjøpte/stjal gården for en flaske sprit.

Sjønstå inngikk i fraktruta for malmen.

Da vi var der lå tåka tett, men det er et vakkert sted.

Men Nanna ble søkkvåt og det regnet både ovenfra og nedenfra og hun syntes det var fælt og hun var kald og det var vått og det var forferdelig og selv om hun hadde lekt og løpt ble hun våt og så ble hun helt lei seg. Heldigvis sovnet hun ganske fort, men neste dag regnet det fortsatt og hun ville bare klynke og klage og hun ville nesten ikke ut for å tisse en gang.

 

 Noen dager senere var det sol og fint igjen, og vi gikk tur til Nikolaisvingen, som er på veien opp til Sisodalen. Det var så langt vi kom før snøen tok over.

Der oppe er det vakkert både i stor og liten skala.

Her er Rødsildre i full blomst.

Samme dag gikk vi også tur fra Straumvannet til Røyrvannet.

 

Røyrvannet er oppdemmet.

 

Nanna badet og jaktet på blekksprut,og andre farlige ting som stakk opp av vannet.

På vei ned ser vi Straumvannet, Straumklumpen, og Middagsfjellet.

Neste lørdag er vi klar for Sverigestur.

Så Nanna må ha ormekur...